Canadian Update September 3, 2009

Hei Hei Heiiii

Såååå har mye nytt her, i lille Winchester! Vi har en svensk jenta som bor med oss! Hun er veldig koselig, og veldig veldig snill. Hun snakker lit fransk, og jeg synes hun klære seg veldig godt! Hun går på en annen skolen en meg, på en franske skole, og jeg tror at hun trives veldig  bra der. Jeg kjenner mange som går på dette skole, så det er gøy at hun kjenner dem og! Hehe. Jeg hadde en gamle vennine, som jeg kjenner fra ungdomskole. Jeg har ikke sett henne siden jeg dro til Norge, og hun er nå venner med Klara (svenske jenta), så nå vet jeg at jeg kommer å se henne mye mer, og det er jeg lit glad for:P Haha.

Jeg har ikke begynne med skolen ennå! Haha, har JÆVLIG LANGT FERIE, det er bra, men på same måte, det betyr at skolen min kommer å slutte senere og:( Oh well. Jeg gleder meg til å ha unifsorm igjen, så jeg trenger ikke å tenke om hva jeg skal ha på meg, men det er litt teit når du kan ikke ha på deg hva du vil! Men men, siste året, siste året.

Jeg har snakket med Marie en uke siden eller noe, og det var koselig. Jeg savner alle i Norge syn sykt mye, men noen sa til meg en gang : ”We always see each other twice.” Så jeg henger med på det.

Jeg har venner som komer hos meg i kveld. Det er koselig! Vi skal se på film, og de skal møte Klara for første gang! Shane, Kevin, Richard, Melanie og Morgan kommer, og kanskje Oliver og Amanda. Jeg må ringe dem:P Jeg gleder meg å se dem igjen, siste gang at jeg så dem var siste uka, når Shane var hjem alene hele uka.
Det er søt fordi Jordan, bestevennine min her, liker Shane, og hele uka, prøvde vi å ”hook them up” men vet ikke hvis det skjedde noe. Jeg håper for det, kanskje når skolen begynner, men jeg tror ikke det…hun liker han, men jeg vet ikke hvordan han føler…kanskje han er for redd fordi de er veldig gode venner…Jaja. Jeg håper for hennes skyld at han kommer ikke å være en dust..jeg håper even if de kommer å være awkward at de forsetter å være venner.

Jeg skulle hente min første ‘’step” for kjøre lapen dette uka, men nå er de på strike!!!! So I cant even drive with my parents anymore! Jeg må vente ENDA LENGERE, og alle vennener mine kan kjøre alene. Føle meg litt som siste som kan ikke kjøre, og lit dumm når jeg må ALLTID spøt for en ”ride”…de er ikke sur på meg, de er bare glad at de kan kjøre meg rundt, men jeg tror det er kanskje fordi jeg har akkurat komme tilbake hehe. Oh well, skal nytte det NÅ haha

Jaja. Jeg må gå nå, må rydde før venner kommer. Jeg håper vi snakkes snart! Savner NORSKE FOLK.

Hilsen, Tilly

Suprise! August 16, 2009

Hei!!

Så nå er helgen nesten over, men den var BRA. Jævlig fint vær med veldig kul familien og venner rundt meg. Mamma planlagt en  ’’surprise” party på lørdag. Gammel venner kom for å besøke meg, venner fra skolen, min kayaking trenner og karate og! Det var veldig kul å se dem alle sammen, og det beste del at jeg visst ikke!! Hehe!

Det føles godt å være tilbake med venner. I morra skal jeg kayaking, og det gleder meg til, men jeg er også nervøs=S Jeg har ikke vært ofte! Og på tirsdag morgen, skal jeg fiske!! Håper jeg får ikke en stor fisk som siste gang, i Nord Norge=P Det var skrummult, og på tirsdag, jeg tror ikke at Jørn skal være der!! Jeg skal fiske med venniner Morgan og Brianna. En fint lille jenter tur! Haha, det blir gøy. Jeg har savnet dem syn sykt mye, og det er moro og le med dem og bare ha det gøy. De er veldig morsome jenter, typiske canadiske.
Og på tirsdag kveld, skal jeg hjelpe en annen vennine får å flytte. Hun flytter til en store hus. (Hun har 7 søster og bror). Jeg skal hjelpe henne med Kevin, Steph, Shane og Oliver. Det blir bra. Jeg savnet å ha gutt venner i Norge. De guttene er veldig moro, liker å ha det gøy, og jeg og.

Anyways, det er hva er ny med meg=) Jeg har ikke gutt problemer ennå, har ikke drama på skolen. Jeg bynner skolen 8 September (extra langt og deilig ferie!! Wohoo, heldig meg) Men når jeg kommer å ha de typiske teeenager problems, skal jeg skrive hit!

Jeg savner dere som jeg truffa i Norge. ELSKER DERE

Cheers, Tilly

Det er meg igjen:) August 10, 2009

Hei sann! Hvordan gaar det? Med meg, gaar det bra:D Jeg har vaert hjemme for lit mer en 3 uker naa, og noen ganger foles det lengere en det, og noen ganger, jeg foler som jeg er forsatt i Norge:P

Det er mange tingene som jeg savner allerede, fra Norge. Jeg savner familien min. Helle, Jorn og spesielt Thomas. Jeg savner bussene, og vennine. Stine, Ingrid, Kaia, Aina, Rebekka, Cecilie og andre…jeg savner de andre som var i norge bare et aar; Marie, Greg, Kevin, Diego, Luiza…jeg var heldif for aa ha treffet dem, det er en ting. Og jeg vet at jeg kommer aa se dem igjen, det er helt sikkert. For eksempel: Greg kommer til Canada i morra!! Og han kommer aa besoke meg i min liten by, Winchester. SPENNENDE. det blir veldig kul aa se han igjen. Det var saa lenge siden siste…og jeg ikke sa ha det bra til han, jeg saa ikke han min sist dag. Bah, da skal jeg se han i morgen:P jeg vil lagge mat fra Sveits:D Fordi foledrene mine er derfra, og fordi han skal studere der et aar:) Jeg synes han er modig for dra til en annen land, for et aar til…jeg vil nytte tiden min her:) Tror ikke at jeg kunne dra igjen saa snart.

Jeg har det bra hjemme:) Jeg er glad aa vaere med familien min igjen, jeg er glad for aa vaere med venner:D Gleder meg til siste aaret paa High School:D Det blir goy:)
Jeg foler meg HJEMME. Jeg fole meg godt:) Andernedelse enn naar jeg var i Norge. Ikke bedre…bare forskjellig.

Jeg snakka med Marie paa skype i gaar:D Det var deilig aa se henne igjen:)

Men naa maa jeg gaa og rydde huset:P Greg kommer:D GLEDER MEG!

Stor klem til alle: savner dere.

Tilbake hjem July 23, 2009

Hei!!

Nå er jeg tilbake hjem igjen, etter en deilig ferie med foledrene mine rundt Norge. Vi kjørt til Bergen, og opp til ålesund, og til Molde. Vi fly tilbake på Søndag, og nå har det vært en god sommerferie hjemme, i Winchester so far.

Det føles litt rart å være hjemme, helt sikkert: vet ikke hvor tingene er lenger, og det er dumm jeg kan ikke ta bussen for å dra å besøke venner. Jeg savner toget, og Oslo. Jeg savner at vi hadde alt vi trengta i Asker…jo jo, jeg har alt jeg trenger i Winchester, men det er bare så…’’hick’’. haha. På en måte det er lit morsmomt, men jeg lure på om hvis jeg kommer å forsette at det er morsmomt. Jaja, vi for se…

På mandag, var det vanskelig. Min først dag hjemme!!!! Åååå, jeg følte så lost…savnet venniner, savnet familie og matL Vi spiste McDonalds. Haha.

På tirsdag var det lit bedre. Jeg bynte å ‘’unpack’’ å så på alle min klær som gi meg tilbake så mange fine minner. Men det var ikke langt til jeg følte meg bedre: Shane, Oliver, Andrew og Steph kom til meg og overaskelset meg! Det var kjempe kos, og følte sååå godt å være med dem igjen!!! Guttene var kjempe glad for å se alt jeg visst dem: bilder av Norge, venniner at jeg fikk der, Oslo, ny klær…de var så søte.

I dag skal jeg dra en tur til byen tror jeg, men Shane. Det er kul at han kan kjøre nå! Føle meg så stor haha. Må finne en jobb også, må tejne lit penger til en tur tilbake til Norge, ikke sant?

Ja ja….

jeg savner alle!! Ønsker at dere var lit narmere….men sann er livet, og på den måte kan dere kom en veldig fin tur til CANADA.

Cheers/Hilsen

Tilly

Here’s to you my friend June 29, 2009

Its a shame that we will leave without a decent goodbye. I never had the chance to tell you how thankfull I was to known you. You where the one who stood by my side this whole time. Heres to you my friend, my alibi…

Now it hurts to part our ways, now that you’re gone, its feels på en måte wrong… hold your head, hold it up high, because don’t you worry, I’ ll keep you close, even if you’re far away, keep me close by your side.

It’s weird that it went so fast when all we had was time. With all the things I forgot to say, as much as I ever could….Heres to you…

Hold your head high with all the things you’ve thought me. I’ll never forget the times we had, the time we laughed for nights and nights with no sense of ever letting eachother go. Heres to you my friend. You guys all know who you are. I will miss all of you.

THANKS FOR THIS YEAR

August 18th -July 19th June 20, 2009

August 18th, 2008: First day of school : Stomach ache. What are they going to think about me ? No. I can’t wear that. I changed outfists 5 times. Jeans? White shirt? To plain? No. A scarf? Too hot. What shoes? Oh my God, my socks are clashing. I normally don’t care about that stuff. My hair? Up in a poney tail? Down ? Braids? No, definitly not braids. Okay. Ready? No, wait, earings. Going up the stairs: Oh no no no, I can’t wear that shirt, wait, I’ll just go changing. Only to put back my originally planned outfit. Alright. Ready? Okay. Suppose to meet up at the school at 11. Right. We leave at 10:30. Okay. I stay 20 minutes in the car.
Thoughs in my head: WHAT IN THE WORLD AM I DOING?! Here in front of me was a mass heard of pure blood Norwegians, all blond, all tanned, all fit. WHAT. WHERE AM I. HELP ME. I was stranded in this car, looking at the clock, not wanting to get out before 10:59. I dont know anybody. I dont know Norwegian. I dont know this school. Where are my friends? Where is my mom ? My food? My selfconfidence? Ok. My friends are in Canada, Tilly. Your mom too. Your food is in your bag. Check. Your selfconfidence? COME ON GIRL. If you are able to step out of this car, by yourself, walk thowards people, you could do anything. Just do it. Nothing is this bad. Do it. Okay. I’ll do it.

It took all my courage to walk out of the car, walk to the first group of girls I see and ask for help (in Norwegian). They help ; one saying I was the bravest soul in this heard of Vikings to be doing this. (She went to the States last year and hated it. Thank you, exactly what I needed.)

This was almost 1 year ago. August 18th. Yes, I remember the date.

July 19th, 2009, Last day of school : What? No…I remember as it was yesterday that I was walking up and down the stairs, in and out of my room, freaking out. And now…I am waking up late, rapidly throwing up the shirt and the jeans I picked out, throwing my hair in a poneytail, a headband with it, mascara, eye liner, my wallet and my cell phone in my purse and running in the car to the last day of school.
Walking through the hallways I remember the first weeks. I remember the dark winter. I remember the happy spring. I remember yesterday. What is going on, why do I have the weird feeling that it’s already over? A whole school year past, and I barely had time to see it. Like I went in this big circle and I almost forget what happened to close the circle. Is it over already?
Are the long history classes over ? Is jocking with Aina in math over? Already? Is eating at our little lunch table over? But when did it start? Why is it ENDING?

When DID I learn Norwegian ? When will I forget it? When did this all happen ? When did this all finish ? When did it start ?

It’s a strange feeling : every ”last day of school” in Canada, I knew I’d still come back the next year; it’s a strange feeling you know you won’t come back in this school. It’s a strange feeling to have to say goodbye. It’s a strange feeling, eventhough  you have one more year in Canada, it’s still over here. Weird, eh ? It is.

Look how long I’ve come. Look how many memories I made, how many people I know, how much I changed, how much I stayed the same, how much I learned, how much I lived, and laughed and loved and saw and felt. That’s alot in one year, but at the same time, it feels like nothing!

And I am grateful I lived this. So grateful, it’s hard to find words!! I wish I could explain.

But THANK YOU all of you for this fantastic year here, at Asker Videregående Skole. TUSEN TAKK.

Cheers from here baby

I know how you feel June 16, 2009

You can’t sleep ’cause everything’s changing, you don’t want to leave things behind. You can’t breathe cause to many things are going on in your life. You have tears in your eyes, it’s time for these goodbyes.
I know how you feel right now; going on to other dreams you’ve come to think about. I know what you need right now. You will be home soon, so you can be held tight, you’ll be guided through the night, I’ll fall asleep with you tonight.
But for now, wake up the sun’s shining bright, lets go out of bed into the light, shape up come on, we won’t forget there’s still some time left to hold on tight.
But yes, you’ll still have tears in your eyes, since it’s time so say those sweet goodbyes. I know how you feel right now, moving on from all these things you’ve come to care about. But you’re going home right now, you need to calm down so I can hug you tight, and think of you tonight.
Everything that happened between us will get us through this night. All the things we’ve been through will teach us to see the pretty things in life. All the places we’ve been too, all the faces we relate to, all the time we gave in to…
Now try to dry the tears from our eyes, it’s time for these goodbyes…I know how you feel right now, starting off new in a place you knew…you are home right now, trying to remember how it was to hold each other tight. I know how you u feel right now, living your life with all you cared about. I know what you need right now; you need me to come home so I can hold you tight. I’ll get you through the night.

Pure beauty in strenght June 11, 2009

Here is a video that just captured my attention : absolutely amazing. Bure beauty and freedom, strenght.  Insperation =) Good job Moe Kelleher, this movie won him 11,00 dollars.

Save tonight June 10, 2009

Go on and close the curtains, cause all we need is a candle light. You and me; and a bottle of wine…going to hold you tonight. Well we all know I’m going away, and how I wish, I wish I could stay. So take this wine and drink with me; lets forget our misery. Save tonight, and fight the break of dawn come tomorrow.
But tomorrow I’ll be gone.
There’s a log on the fire, and it burns like me for you, Norway. Tomorrow comes with one desire: to take me away. No it’s not easy to say goodbye, my friend please, I’ll start to cry. But you know I’ve got to go: oh I wish it wasn’t so. Save tonight; fight the break of dawn, come tomorrow.

Don’t tackle your worries until you need to; don’t go forwards looking for them, wondering what is next, trying to get prepared.

You’re thinking about leaving, you’re thinking it’s going to be hard: save tonight and fight it tomorrow. When it’s time. Their is no need waisting time now, worrying about the future. The future is gonna be the present soon, and it’ll never be the way you planned it to be. You’ll never know how it will be. So save tonight, don’t think about it, and when it comes, it comes. Make the most out of right now.

Home June 8, 2009

Well I’ve been down in Oslo, down those streets that seemed impossible to remember in August, but now feel like home. I’ve walked down Karl Johan on the 17th of may, wow, I’ve seen Norway at his best, I’ve been in Andørja, well, I’ve seen Lillehammer, I’ve taken the train their and back. I’ve been in and about in Asker, in Tønsberg and in Horten and I’ve never taken any pictures because I know I’ll just be right back.

And now I’m actually coming home, I’m coming home.

It feels weird. And now I need to soon start packing away from this place, all the memories, everything I discovered along the way. It’s like every shooting star, they fall so hard, they all fade like a played out song, now is almost the time for me to go home, I’m almost coming home. So I’m almost coming home, kind of lost on this road that I now call my own.

You can have more than one home.